Rovernemndsleder:

 

Maren Pernille Indereide Øvregaard, med sine 22 år, er på sitt 14. år som speidar. Heime i Volda har ho høyrt til roverlaget Supergluntane, men no studerer ho i Bergen og er med i Bybanen studentspeidarlag.

Favorittfarge: Rosa.

Beste patrulje: «Vi er Flaggermus, vi er Flaggermus, vi klatrer rundt i trærne, og vi heter Flaggermus». Slik var teksten på patruljesangen til Flaggermus-patruljen som eg var ein del av frå eg begynte i 5. klasse til eg gjekk ut av ungdomsskulen. Eg hugsar det var stor stas å få delta på Landspatruljekonkurransen (LPK) i samband med Røros 06, der vi i alt kom på ein 8. plass.

Det beste med å sitte i Rovernemnda, må vere å ha moglegheit til å påverke på ein annan måte enn før, og det å få moglegheita til å møte roverar rundt om i landet på «heimebane» der dei har sitt lokale roverarbeid, og ikkje berre på dei nasjonale arrangementa.

Dei åra det ikkje er krinsleir eller landsleir, arrangerer Volda- og Ørsta-speidarane ein felles gruppetur, som går over ei helg i starten av juni. Eitt av mine finaste speidarminne må vere frå den eine av desse turane, som var på Raudøya i Ørsta. I løpet av denne helga fekk vi ein smakebit av herleg sommaridyll, med mellom anna padling, bål og kortspel til seint på kvelden. Heile helga vart avslutta med at vi på gudstenesta vart tekne opp som roverar på ein høgtidleg måte, ettersom at vi i løpet av helga hadde klart å fullføre del 2 av roveropptaket vårt. I ettertid, når eg køyrer forbi, brukar eg å gløtte bort på Raudøya og tenkje tilbake på mange fine minner.

Nestleder:

Alfred Mestad Rønnestad er 19 år og har gått i speideren i 11 år. Han tilhører Ghanakløtsjen roverlag, i Gand KFUK-KFUM-speidere i Rogaland krets. Han er til daglig speiderleder i "Speiding for alle!", som er en gruppe for unge med spesielle behov. Han går 3. året på studiespesialisering på Sandnes vgs. 

Favorittfarge: Alle fargene er selvfølgelig like fine! Men roverskjerfene har fin farge da :-)

Yndlingspatrulje: Den beste patruljen noensinne var Hauk på NORO 125. Patruljen knuste alle sammen og hadde en super uke på Roland! Vi irriterte alle på arrangementet med å gå rundt og synge "Dora the Explorer"-sangen. "Kom igjen, let´s go. Alle sammen bli med. Følg med oss på ferden, nå drar vi ut i verden..."

Det beste med å sitte i Rovernemnda er å få lov til å være med å diskutere viktige saker og å kunne påvirke. Jeg gleder meg spesielt til å kunne reise rundt i Norge, å få bli kjent med mange rovere ute i gruppene og å se hvordan roverarbeidet er rundt om i landet. 

Det aller beste speiderminnet er da jeg satt sammen med patruljen min oppe i Alpene på Roverway 2016. Der satt vi på 2000 meters høyde og spiste tidenes verste middag, som besto av tunfisk, fenikkel, gulrot, kikerter og ris. Det var godt blandet sammen oppi en gryte og var en opplevelse...

 

Medlemmer:

Silje Voergaard Blindheim blir 19 år og har vært speider hos Blindheim KFUK-KFUM speiderne i 13 år. Hun går på Valdres folkehøyskole på hundekjøring. 

Favorittfarge: Marineblå

Ynglingspatrulje: Ekorn! Jentepatruljen jeg var så heldig å være patruljefører for. De var et levende eksempel på at speidern trenger alle type mennesker og at dette er med på å berike en patrulje, da man utfyller hverandre. 

Det beste med å sitte i Rovernemda er å få være med på å representere og påvirke rover-Norge. Samtidig får man får mulighet til å møte rovere over hele Norge, bli kjent med dem og hvordan de ønsker at rovernorge skal være. 

Markus A Ho-Yen er 22 år og har vært med i speideren over 13 år. Størsteparten av speiderlivet har vært i Hinna KFUK-KFUM-speidere, hvor han har vært speider, peff og speiderleder. 25. Stavanger var hans første roverlag, men han er nå med i Gråkallbanen studentspeiderlag som økonomiansvarlig. Markus studerer første året på masterstudiet kybernetikk og robotikk på NTNU i Trondheim.

Yndlingsfarge: Fargen med den heksadesimalkoden #da661e, fra det engelske ordet «daggle» som betyr å gå gjennom gjørme eller vann (Oransje).

Yndlingspatrulje: Det er litt vanskelig å si ettersom jeg ikke husker navnet på noen av patruljene jeg har vært med i. Det er fem år siden jeg var med i en patrulje. Det ringer en bjelle på Gaupe, så Gaupe?

Det blir spennede å se hva som er beste med å sitte i nemnda. Det jeg gleder meg til er å sette meg inn i roverarbeidet på innsiden. Jeg håper å få gjort en god innsats i de to årene jeg er valgt inn for!

Det beste speiderminnet mitt er verdensspeiderleiren i Japan i 2015. Jeg fikk mange nye inntrykk, kjekke øyeblikk og følelser som satte seg godt. Det vanskeligste var nok å takle den ufattelige varmen kombinert med den høye fuktigheten. Japanturen var virkelig et eventyr.

Amalie Ulevik Bjerk er 21 år, og har 11 år i speideren bak seg. Hun kommer fra Birkeland speidergruppe, og hører til Fyrstelaget. Enn så lenge studerer hun ved Universitet i Bergen, hvor hun går lektorutdanning i nordisk. 

Yndlingsfarge: Mørkeblå.

Beste patrulje: Det må være patruljen Potene (må ikke forveksles med poteter), som jeg var medlem av i hele min vandrerperiode. Sjeldent vi hadde veldig mye kontroll som patruljeførere, men det var alltid kjekt. I tillegg klarte vi til og med å komme oss til NM, tro det eller ei. 

Det beste med å sitte i nemnda er å kunne påvirke på landsbasis, og ikke bare hjemme i kretsen. I tillegg vil jeg nok få mer innsikt i organisasjonen, og hvordan man klarer å skape arrangementer, engasjement og speiderglede. Jeg gleder meg til å kunne møte rovere fra hele landet, og se hvordan roverarbeidet foregår rundt omkring.  

Mitt beste speiderminne må være roveropptagelsen min. En utrolig utmattende og krevende tur, men for en mestringsfølelse vi fikk når vi var ferdig. Etter opptagelsen følte vi oss verdig klaffene våre, og ekstremt stolt over hva vi hadde klart i løpet av helgen.   

Simmen Karoliussen 18 år og har gått i speidaren i 10 år. Han kjem frå Bokn speidargruppe i Haugaland krets, der han er leiar i for stifinnarane. For øyeblikket gjer han sitt beste for å fullføre videregåande, før han skal studera i Tromsø eller Ås.

Ynglingsfarge: Blå, men ikkje babyblå, eller marineblå. 

Det aller kjekkeste med å vere med i nemnda er at me reisar mykje rundt å treff lokale rovarar på ulike arrangementar. Det er veldig kjekt å få vere med å påverka korleis roverarbeidet skal utviklas. I tillegg er han tilhengar av det nye vedtaket om iseting på rovernemndsmøter.  <3

Han synst at det å vel eit av speidarminna ikkje er lett. Det er så mange! Likevel er det eit han set stor pris på, og som verkeleg visar at det me gjer i speidaren verkar, og det minna han på kvifor han er speidarledar i gruppa hans. Det var ein gut i stifinnarane som ikkje ville bli med dei andre, han sat seg ned bak eit tre, ville ikkje prøve meir, han fekk ikkje til knuten. Stifinnaren ville ikkje bli med i speidaren lenger. Simmen hjalp han med knuten, lærte han den. Stifinnaren var så stolt når han fekk den til, smilte og viste den til dei andre speidarane. Den gleda og meistringskjensla Simmen var med og skapa for han, skapte minst like stor glede for Simmen. Å sjå at du kan hjelpa andre med å lykkas, det er noko av det kjekkaste og finaste Simmen veit.